Slaughterhouse-Five - Kurt Vonnegut

Slaughterhouse-Five, eller Slaktehus-5 eller barnekorstoget : en pliktdans med døden som den het da den først kom ut på norsk i 1970, er en av de beste anti-krigs bøkene gjennom tidene. Den fanger også essensen i Vonneguts forfatterskap.

Handlingen er sentrert rundt den beryktede bombingen av Dresden under andre verdenskrig. Begge av Vonneguts foreldre sine familier stammer opprinnelig fra Tyskland. Under krigen opplevde han bombingen som amerikansk krigsfange etter å ha blitt tatt til fange under Ardenneroffensiven i 1944.

Romanens hovedperson Billy Pilgrim er "unstuck" i tid, noe som betyr at han reiser frem og tilbake i tid. Vi møter en ung Pilgrim traumatisert av sin våpenelskende far, en Pilgrim tapt i andre verdenskrig, en Pilgrim gift med den overvektige datteren av en rik galning, og fremfor alt en lykkelig Pilgrim som bor på Tralfamadore, en planet i et fjerntliggende solsystem. Alt dette blir fortalt i ingen spesiel rekkefølge, og handlingen skifter frem og tilbake uten forvarsel til leseren. Gjør deg klar for hjerteskjærende humor, Tralfamadorisk filosofi, sjarmerende satire, og rørende humanisme.

Jeg vil anbefale denne boken som et godt sted å starte om en vi utforske Vonnegut sine verker. Treningkast 4. So it goes.

Boken ble lest på engelsk.

Kartet og Terrenget - Michel Houellebecq

Kartet og Terrenget er "enfant terrible" Michel Houellebecqs femte roman og er en fengslende bok som blir stadig mer sammensatt og tilfredsstillende etter hvert som historien utfolder seg. Romanen er delt inn i tre deler, som hver tar for seg penge-og symbolverdien av kunst.

Kartet og Terrenget
som tittel signaliserer et verk av intellektuell kompleksitet, muligens en utfordring av konvensjonelle forestillinger om fiksjon og teori, muligens en erkjennelsesteori, eller til og med en ontologisk tankenøtt. Helt fra starten, innser vi at det handler om forholdet mellom kunst og hva man kan kalle virkeligheten.

Dette er historien om en kunstner, Jed Martin, en blek, svak, og noe forvirret sønn av en vellykket parisisk arkitekt. Hovedpersonen har nesten ingen personlige relasjoner med andre mennesker, han er nesten usynlig for andre, og er fornøyd med å være usynlig midt i en folkemengde, men han er også veldig interessert i reaksjonene fra publikumet av kunstverkene sine.

Martin produserer kunst han ikke har noen videre relasjoner til, og viser en heller stor avstand til den verdenen han skildrer i verkene sine. Når han så blir en berømt kunstner, blir han også mer og mer synlig for andre, kanskje mot sin vilje, men vi innser at hans synlighet er nokså overfladisk.

I løpet av romanen blir Martin kjent med, og i ferd med å danne et vennskap med, en forfatter som heter Michel Houellebecq. Dette er ikke første gangen Houellebecq har skrevet seg inn som en karakter i en av bøkene sine. To tredjedeler av romanen er fantastisk allegori, men (ingen spoilers) den siste tredjedelen er en enestående mørk komedie.

Houellebecqs forfatterskap, inkludert denne og kanskje mest fremtredende De grunnleggende bestanddeler, byr på en utrolig egenart innen skjønnlitteraturen. Jeg nøt virkelig å lese denne romanen. Terningkast 5.

Boken ble lest på Engelsk, oversatt fra Fransk.